Нашы перакладчыкі
Sagn fra Østfold
(Предания из Эстфолда)

Оригинал:
Sagn fra Østfold. Tilrettelagt og forsynt med innledning, anmerkninger og tillegg av K. Weel Engebretsen // K. Weel Engebretsen og Erling Johansen. Oslo, (Norsk folkeminnelag), 1947.
Предания из Эстфолда. Обработаны и снабжены предисловием, примечаниями и дополнением К. Вел Энгебретсеном // Собрали К. Вел Энгебретсен и Эрлинг Юхансен. Осло, (Собрание норвежского фольклора), 1947.

Sjøfolkene som gikk igjen

I gamle dager var det ofte forlis ute i skjærgården. Særlig når høststormene satte inn og sjøen gikk svær, kunne en se seilskuter duve av sted med fillete seil og ødelagt rigg for til slutt å bli knust til pinneved mot larmende brott og brenninger. Noen forliste langt til havs, andre ble slått i stykker mot fjellene på Akerøya eller Søster, men enkelte drev helt inn i skjærene før de gikk under.

Således hendte det engang at en stor skute forliste i sjøen like utenfor Kråkerøy et steds. Da det forrykende været omsider ga seg, var det mest ikke en flis tilbake av vraket, men vrakgods av alle slag var drevet i land både på skjær og holmer utenfor øya. Som skikk og bruk var etter slike hendelser, var en mengde folk dratt ut på ”vraking” for å berge seilfiller, skipskister, verktøy og annet sånt som kunne brukes. Blant dem som var ute og berget var det også en kar inne fra Trolldalen. Alle de vrakrestene som ble funnet, ble tatt vare på og bragt opp på den vesle låven hans.

Der ble nå sakene liggende en stund ut over, og ingen tenkte i grunnen noe mer over det. Men så var det en natt da månen var full at det plutselig ble liv på gården. Mens det gnikset og skrek i hengslene, gled låvedøra sakte opp, og ut kom en underlig flokk av bleke menn i oljehyre og sydvest. Mellom seg bar de årer og seil og kister mens tang og tare hang i lange floker ned over skuldrene. Fra ansiktene dryppet det vann, og fra øynene lyste det med en glans av en annen verden. Langsomt gikk følget ned over mot stranda der de med ett ble borte.

Det grøsset i folkene som så på, men de forsto snart at det var de døde sjøfolkene som hadde vært på låven og hentet redskapen fra skuta. Og i måneklare netter kunne en ofte se den døde skipsbesetningen gjøre turen fra låven til stranda i Trolldalen.

Моряки-призраки

В старые времена среди островов часто бывали крушения. Особенно в осенние шторма, когда на море было неспокойно, не раз можно было увидеть, как бросает с волны на волну шхуну с рваными парусами и развороченым такелажем и в конце концов разбивает в щепки о грохочущий прибой. Одни корабли тонули далеко в море, другие разбивались о скалы у Акерёйа или Сёстер, а некоторые затягивало к шхерам, где они и шли ко дну.

Так один раз случилось, что большая шхуна потерпела крушение в море как раз неподалеку от Крокерёй. Когда погода наконец улеглась, от корабля не осталось почитай что ни щепки, зато много груза прибило к островкам и отмелям у Крокерёй. Как было заведено в таких случаях, окрестный люд отправился на «обломки» за обрывками парусов, корабельными ящиками, инструментами и всем, что можно было приспособить для своих нужд. Среди тех, кто вместе со всеми вытаскивал из моря остатки крушения, был один парень из Троллдалена. Все, что удалось спасти, сложили тогда в его амбарчик неподалеку от берега.

Там вещички лежали себе до поры до времени, и никто о них особо не думал. Только вдруг в одну ночь в полнолуние на хуторе начали твориться странные дела. Заскрипели петли, дверь амбара медленно отворилась, и оттуда показались странные бледные фигуры, одетые в непромокаемые рыбацкие плащи и шапки. С собой они несли весла, паруса и ящики, а с плеч у них свисали длинные плети водорослей. С лиц капала вода, а глаза горели нездешним огнем. Медленно прошли они вниз к берегу и там враз исчезли.

Жутко стало всем, кто это видел, и люди поняли, что это погибшие моряки пришли в амбар за грузом и снастями со шхуны. Потом в лунные ночи часто случалось, что кто-нибудь видел мертвую команду на пути от амбара к берегу моря в Троллдалене.


En nisseslåsskamp

Asbjørn Holte hette en mann som levde på Kråkerøy for nærmere halvannet hundre år siden. Han skal ha vært en sterk kar, og det fortelles mange strofer om ham. Således skal han ha vært god for å ta på ryggen ut til Stråsetangen en sten som var så stor at to voksne karer hadde nok å gjøre med å gå ved siden av og støtte.

Det ar plagsomt med nissen på Holte den tiden. Sent og tidlig rumsterte han på låven og på stalltrevet, og aldri var det fred å få. Rett som det var kunne en finne høyet spredt ut over hele fjøset eller verktøykassen tømt for redskap. Asbjørn som hadde vært med i svenskekrigen og sett og hørt noe av hvert, visste hverken ut eller inn. Bare moro var det ikke.

Så var det en fin og lys vinterkveld at Asbjørn og den andre Holtebonden sto borte ved fjøset og pratet med hverandre. De tenkte vel ikke på annet enn vær og vind, da det plutselig ble et syndig spetakkel nede på jordene. Da de snudde seg, fikk de se to ørsmå guttunger gyve på hverandre. De var Holtenissen og Allerødnissen som hadde vært borte og stjålet høy fra hverandre, og nå råket de på tilbakeveien sammen der nede. De rev hverandre i håret og sparket og slo så det var stygt å se, og høydottene sto som en sky over dem.

Både Asbjørn og den andre hadde sett litt av hvert, men aldri maken til dette. Dagen etter ville de gå ned på jordet for å se nærmere på det, men da var det ikke så mye som et strå tilbake på bakken. Folk undret seg storlig over det, og i lange tider der etter gikk det frasagn om nisseslåsskampen på Sandane ved Holte.

Драка гномов

Асбьёрн Холте звали одного хозяина, что жил в Крокерёй почти полтора века тому назад. Говорят, был он сильный парень, и в народе о нем рассказывали немало всяких небылиц. Как будто бы он однажды снес на спине в Стросетанген такой здоровый камень, что двум взрослым парням хватило работы идти по сторонам и его придерживать.

По тем временам в Холте сильно буянили гномы. Днем и ночью переворачивали все вверх дном в амбаре и в конюшне, и не было от них никакого спасу. Бывало, ни с того ни с сего вдруг раскидывали сено по всему хлеву или утаскивали куда-то инструменты из ящика. Асбьёрн прошел шведскую войну и много чего видал и слыхал, но даже он не знал, куда ему деваться. Было ему совсем не до смеха, уж это точно.

Как-то раз в тихий и ясный зимний вечер Асбьёрн стоял у хлева и беседовал с другим хозяином из Холте. Ни о чем таком кроме погоды да работы они и думать не думали, только вдруг внизу на пашнях поднялся дикий гвалт. Обернулись они и увидели двух маленьких человечков, что во весь дух неслись друг на друга. То были гномы из Холте и Аллерё. Видно, они отправились воровать один у другого сено да случайно столкнулись по дороге домой. Они тягали друг друга за волосы, лягались и лупили друг друга так, что жуть было глянуть, и клочья сена летали над ними, как тучи.

И Асбьёрн, и другой парень много всего на свете повидали, но такого даже им встречать не доводилось. Назавтра оба пошли вниз на пашни посмотреть поближе на побоище, да только ничего они не нашли, ни единой соломинки. Народ сильно этому дивился, и долго еще потом ходили рассказы о драке гномов в Сандане неподалеку от Холте.

Marina Hobbel


Змест || Далей

Сайт создан в системе uCoz